“Bærekraft” for finanskapitalen: Hva klimaopprørere bør kunne om FNs mål for bærekraftig utvikling

This is a repost of a piece originally written in September of 2019, translated into Norwegian by Hege Solbakken for broader sharing. You can access the original English version here.

wrenchinthegears 22. desember 2019

Oxford-initiativet for kunstig intelligens x bærekraftsmål.

Dette nye initiativet vil undersøke hvordan kunstig intelligens kan bygge opp om og videreutvikle FNs bærekraftsmål.

Finn ut mer

Said Business School ved Oxford er medlem av FN-sambandets Forskningsråd for innovativ finans og bærekraftsmål (UN Sustainable Development Goals Innovative Finance Research Council).

I skrivende stund er det dagen etter klimademonstrasjonen. Med så stor oppslutning, lurer jeg på hvor mange det er som vet hva FN-sambandets mål for bærekraftig utvikling (UN SDG) egentlig handler om? Spiller det i så fall noen rolle? Jo, det gjør det, fordi folk flest er velmenende, men dessverre finnes det mektige krefter som med viten og vilje prøver å lede folk på avveie. Følger vi den vegen vil det føre til uerstattelige ødeleggelser på vegne av “karbonhandel”, “grønn vekst”, “finansiell inkludering” og “bærekraftige byer”.

UNEP

De Forente Nasjoners miljøvernprogram (The United Nations Environment Programme)

EN GLOBAL GRØNN NY AVTALE

FORSLAG TIL POLITIKK

MARS 2009

Kilder

I 2009 fremmet De Forente Nasjoner et forslag om en Global grønn avtale. Forslaget til politikk kom i kjølvannet av subprimekrisen i USA og hadde som formål å bruke tilskudd som virkemiddel for å stimulere grønn økonomisk vekst. Dette skulle forhandles via verdensbanken med hovedvekt på teknologi og innovativ finans. Dette var også det året da det  Globale impaktinvesteringsnettverket, dvs. effektinvesteringsnettverk (Global Impact Investment Network, GIIN) (se  nr. 1 i glossaret nederst), ble grunnlagt med fødselshjelp fra den tidligere presidenten ved The University of Pennsylvania, Judith Rodin og Rockefeller-stiftelsen. Dette nettverket har nå over 20 000 medlemmer.

I dag jobber FNs Utviklings program (United Nations Development Program) i tandem med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Organisation for Economic Co-operation and Development) for å kartlegge en felles global standard for evaluering av tilskudd for å kunne pådrive investeringer blant annet i prosjekter som omhandler bærekraftsmålene.  Denne satsingen, som har fått navnet Prosjektet for impaktstyring (The Impact Management Project) (se nr. 2), teller over 2000 navn. Listen er for lang til å nevnes i sin helhet, men både  Ronald Cohens Social Finance, Bain-avleggeren Bridgespan, samt Larry Finks Blackrock, verdens største eiendomsforvaltningsselskap, er på listen.

Uten tvil har man en bunnløs pengebinge å øse fra i klimakrisen, men kun når det er penger å tjene for de som eier mesteparten av verdens ressurser fra før. Fortjeneste betyr tilgang på data, mens baksiden av medaljen viser at det har store miljøkonsekvenser å høste, lagre, og behandle all denne dataen. Dette er det dessverre svært få som er villig til å diskutere.

Prosjektet for impaktstyring (Impact management Project)

Ovenfor ser man et lite utdrag av de som er med i Prosjektet for impaktstyring (The Impact Management Project). Kilde

I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet litt om den Røde avtalen hvor jeg beskriver det jeg mener er en splittet miljøbevegelse. Den ene retningen kjemper for å fremme og beskytte urfolks rettigheter. Dette er  en forsoningens vei som kan redde planeten dersom folk innser hvor destruktiv kapitalismen, spesielt rasekapitalismen, har vært, og i stedet velger å støtte opp om alle kolonialiserte folkeslag.

Den andre retningen har sitt utgangspunkt i teknologien; Tingenes internett (IoT) (se nr. 8), 5G, kunstig intelligens og stordata vil gjennom kapitalisering i all sannsynlighet føre til at planeten blir destruert. Men før planeten vår tar sitt siste åndedrag, kan du være sikker på at Goldman Sachs og andre finansinstitusjoner vil skvise ut den aller siste dråpen av profitt. FN’s bærekraftsmål hører med til den siste retningen.

De Forente nasjoners sosial impaktfond (se nr. 3) (United Nations Social Impact Fund)

En plattform for kapitalvekst, der innovatorer, grundere og blandete finansieringsmåter går sammen om å skape avkastning i henhold til sosiale forhold, miljø og økonomi. I partnerskap med:

Klimastreiken

Hvem tjener på den?

Kapitalister

i ny innpakning som Sosial impaktinvestorer (se nr. 4)

UNSIF-  Hvordan måle økonomisk og sosial avkastning

  • UNISIF vil benytte det aller nyeste innen verktøy for sosial impakt og sosial avkastning (5) (SROI, Social return on investment). Dette gjøres for å kunne evaluere sosial impakt og økonomisk avkastning for å sikre god og riktig risikobehandling.
  • UNSIF vil anvende en smidig tilnærmingsmåte for å overvåke (O) og evaluere (E) eventuelle problemer og spørsmål slik at de kan løses     raskt og effektivt.
  • UNSIF vil samarbeide med ledende akademiske og andre forskningsinstitusjoner for å uvikle omfattende modeller for O+E/Sosial Avkastning (M+E/SROI, Monitor + Evaluation of Social return on investment) som vil sikre kapitaliseringen (moneitization) av sosial impaktinvesteringer*

Omkostning Sammenfall standardisering Integrering

Kortsiktig fokus  Langsiktig fokus

Kilde

I 2015 vedtok 193 av FNs medlemsnasjoner 17 mål. Hensikten var å utrydde fattigdom og å redde planeten. I praksis banet de veg for et hedge fond spill som kjøres på data, innhøstet ved hjelp av sensorer fra Tingenes internett (IoT). Denne kapitaliseringen bestod av to parallelle programmer:  1) Mennesket som human kapital, 2) Naturen; karbon, energi, avløpsvann etc. Nettverket av sensorene fra Tingenes internett vil bli innlemmet i ‘“smart” byplanlegging via programmer som feks. Googles Sidewalk Lans, som forøvrig høstet stor motstand i Toronto.

Utdanning/yrkesopplæring = Humankapital impaktmarked

Betal for resultat-finansiering  (Pay for Success finance) (se nr. 6)

Data innhøstet via Tingenes internett (IoT)/5g

Kriterier for Bærekraftig avkastning på investering (SROI Sustainable Return On Investment), bestemt av Nettverk for global impaktinvestering (Global Impact Investing Network (GIIN)).

Hvordan kan alle næringer samarbeide for å finansiere de nye bærekraftsmålene som nylig ble lansert av FN-sambandet?

Mange blir kanskje overrasket over at tolv av målene handler om mennesket. Det åpner muligheten for et dusin ulike måter data kan brukes for å kontrollere befolkningen. Utdanning, arbeid, helse og bolig, for å nevne noen. Kun fire av bærekraftsmålene handler om klima og energi. De resterende målene omhandler selve implementeringen, tenk offentlig-privat samarbeid (OPS) i tandem med finansverdenens sosial impaktinvestering.

Det er viktig at man er klar over bærekraftsmålenes sanne ansikt, dvs. at målene skjuler et maskineri skapt av rovlystne filantroper for å holde transnasjonal global kapital flytende i en tid der vi ser mer og mer økonomisk ulikhet. Noe som igjen har gjort til at kjøpekraften til de aller fleste ikke lenger er på et tilfredsstillende levedyktig nivå.

Vi ser også at den resultatorienterte (evidence based) tekno-løsningen som har blitt dyttet på skolevesenet for bruk både i allmennfaglige og i yrkesfaglige retninger handler om bærekraftsmål nummer 4 og 8. Misforstå meg ikke, det er ikke tvil om at både fattigdom og mennesker drevet på flukt grunnet klimatiske, økonomiske eller politiske omveltninger, er og blir en humanitær katastrofe. Vi har et klart ansvar for å ta vare på våre naboer, på landjorden og våre ikke-menneskelig slektninger. Men vi må finne en løsning på hvordan vi skal få til dette i lys av rettferdighet og omtanke for omverdenen, slik at vi ikke lar oss rive med av en datadrevet manipulering, bare for det vi har muligheten;  Det gir uttrykk for en fundamental umenneskeliggjøring, for ikke å snakke om en total mangel på respekt for jordkloden. I tillegg til at den til syvende og sist tar fra oss retten til å bestemme over oss selv ved å gi all makt til sjefene i skyen.

Vi vet at spillet er i gang. Spørsmålet er hvordan det hele kommer til å utarte seg. Det virker ikke som om mange diskuterer dette. Pussig, må jeg si.

Det er mye positivt å si om Representantenes hus vedtak nr. 109; Staten plikter å legge frem en Grønn ny avtale, det er bra. I tillegg er offentlige investeringer, opprettelsen av gode arbeidsplasser, søkelys på primære tjenester, utsatte grupper og det å inkludere urfolk i beslutninger, alle viktige elementer i en hvilket som helst overgangsprogram med respekt for seg selv. Likevel bør vi tenke oss nøye om før vi godtar Franklin D. Roosevelts New Deal som en mal. Dette var tross alt et reformprogram som ble opprettet for å redde den amerikanske kapitalismen, samt ivareta et rasistisk sosialt mønster ved å gi fordeler til utvalgte grupper. I tillegg er det et forsøk på å få kontroll over radikale arbeiderorganisasjoner. La oss håpe at denne krisetiden vi lever i nå vil føre til at tåken letter hos folk flest, og at de endelig får opp øynene for tingenes egentlige tilstand. Vi trenger å bane en ny veg.

Et annet tankekors er at vedtak 109 fra Representantenes hus er et lett bytte for rovgriske impaktinvestorer. Senator Markey som forfattet dette sammen med Representanten Alexandria Ocasio-Cortez, har gjennom hele sin politiske karriere hatt base i Boston. Nabobyen rett over elven, Cambridge, huser Harvard, MIT (Massachusetts Institute of Technology) og et meget betydelig antall risikokapitalfirmaer. Det er her man har finpusset mange deler av investeringstemaet Betal for resultat (Pay for Success): Tingenes internett, blockchain, krypto-økonomi og datadrevet neo-liberal privatiseringspolitikk. Ingen tvil om at han vil bli utsatt for intens lobbyvirksomhet for å forfatte lovforslag som passer Nettverket for global impaktinvestering (Global Impact Investment Network). Målet er at denne gangen er det sosial impaktinvestering ( dvs. investering i løsningsselskaper for en målbar effekt) via digitale verktøy, som skal redde kapitalismen.

Mennesket og planeten: Ed Markey

I 2018 foreleste Senator Markey på Massachusetts Institute of Tecnology over temaet: “Bekjempe klimakrisen, fra regulering til lov”.

Når den grønne avtalen flytter seg fra skrivebordet til vedtak må vi være forberedt på å gå i nærkamp med transnasjonale globale kapitalinteresser og kjempe for at offentlig og private partnerskap (OPS), i tillegg til resultatbaserte  (outcome based) (nr. 7) kontrakter, ikke blir lovfestet. Vi må IKKE åpne døren for Betal for resultat finansiering. Det er en “innovativ” vederstyggelighet som vil fange liv og land på jorden kun for å tjene de rike. Vi må fortsette å organisere på grasrotplan, utenfor rammene av tradisjonelle politiske prosesser, og ikke minst må vi støtte de som har kjempet lengst mot disse kreftene; Urfolk over hele verden.

Dersom vi ikke passer på, vil innsatsen til velmenende klimaprotestanter  bli kanalisert til å tjene onde hensikter. Tar vi ikke makten fra Davos-folket vil de i stedet for å redde planeten komme til å kultivere genetisk modifisert monoskogbruk, foredling av naturgass, samt biometrisk overvåking av fattige mennesker. I verste fall ender vi opp i en øko-fascistisk politistat der mesteparten av befolkningen blir tvunget til å leve av en minimal borgerlønn og høstet for data som bladlus melket av maur, som vi sier her på berget.

Ok, så det siste høres litt ekstremt ut, men folk flest vet innerst inne at NOE ikke stemmer. Angsten er til å ta og føle på. Selv om ikke alle kan sette fingeren på hva det er,  så er det et økende antall av samfunnsgrupper som protesterer imot smart overvåkingsteknologi og utybyggingen av 5G, det mobile nettverket som er nødvendig for å kunne innføre Tingenes internett (IoT) og en blandet virkelighet (mixed-reality). De trenger denne infrastrukturen for å kunne høste impaktdataen som finansfolket trenger.

Hvorfor bruke utvidet virkelighet (AR) eller virtuell virkelighet (VR)?

For å få en føling med hvor viktig utbyggingen av 5G er, følg med på denne pressekonferansen fra 2016 med FCC styreleder Tom Wheeler, en lakei for telekommunikasjonsindustrien og en bidragsyter til Obama. Her blir vi fortalt at vi trenger Tingenes internett for å kunne stoppe klimaendringene og utrydde fattigdom (mer data!), når faktum er at teknokratene trenger den så de kan gjøre mennesker og økosystemer om til et kybernetisk kjempekalas av signaletterretning, som så kan brukes til manipulerende investerinsopplegg og sosial kontroll, alt etter behov. Hvis du lurer på hva som er i vente, er det bare å ta en titt på Singapores smartnasjons-politikk og hvordan man håndterer poengsystemet  i Kinas sosiale kredittsystem.

Generaldirektøren for DG Connect ved EU

Roberto Viola

Initiativet Neste generasjons internett er konstruert slik at et Menneskets internett vil være finjustert opp mot våre grunnleggende behov, inkludert tillit, sikkerhet og deltakelse.

Mange kjenner til sensorer som måler forurensing, avløpsvann og luftkvalitet. De aller fleste tenker seg vel at det er slike ting teknologi brukes til for å innfri grønne mål. Men noe som de fleste antakeligvis IKKE er forberedt på er menneskets internett. EU og Instituttet for elektro- og elektronikk-ingeniører (Institute Electrical and Electronics Engineers) jobber allerede med dette via datamarkeder for rettferdig handel, samkjørt med digitale borgere. Ønsket om å styre alt inn mot et enkelt datamarked og selvstendige identitetssystemer synes å være en naturlig følge av GDPRs reguleringer om personvern. Vi er dataene våre. Vi eier de, men de fleste, de fattige, vil måtte selge dem for å overleve. Det er den nye globale valutaen. Da jeg snublet over dette slo det meg at jammen om ikke EU ble opprettet nettopp med dette i mente.

I årevis har vi blitt innprentet om viktigheten av STEM og nødvendigheten av å oppheve det digitale skillet. Nå som vår vidunderlige naturlige verden har blitt overkjørt og ligger i en haug, har de nå planlagt å kjøre igang med den fiktive verdenen der digitale mennesker vil vise seg å være atskillelig lettere å holde styr på. Likevel, man trenger å holde det ved like, samt holde ro og orden. Det vil derfor kreve stor menneskelig arbeidsinnsats for å kunne bygge et parallellt univers. Hvorfor tror du Microsoft dytter Minecraft på skolene? De trenger arbeidskraft. Hva? Trodde du at Ready Player One var bare en bok eller film? Jeg forstår at dette kan høres litt søkt ut, men jeg har tenkt lenge og vel på en paneldebatt som jeg var på i Philadelphia i 2016, i regi av Atlantic Magazine.

Morgendagens undervisning i en kreativ økonomi/DNC

Temaet var Morgendagens undervisning i en kreativ økonomi (“Teaching for tomorrow in the Crative Economy”) og den handlet kun om videospill og Tingenes internett. Tradisjonelle fag og utdanning ble overhodet ikke nevnt. I panelinnlegget til Paul Meegan, presidenten av Epic Games, understrekte han hvor viktig det var at han hadde tilgang til studenter (talent) for å kunne utvikle videospillene sine. Epic Games, står bak som kjent Fortnite, med kapitalinnskudd fra det kinesiske selskapet TenCent.

Kapitalismens neste fase er en virtuell, spillverden der avatarer forbruker digitale varer og tjenester, samtidig som de tjener og overfører verdier gjennom krypto-økonomiske systemer. Det kommer til å ta tid, men vi kryper sakte, men sikkert i den retningen. For at denne omvandlingen skal skje, trenger oligarkene mengder med skolebarn som de kan sluse gjennom yrkesretninger som datakoding og IT-sikkerhet. Hvem bryr seg om humaniora? Reduser karbonfotavtrykket, lev livet i et videospill!

Mens luftspeilingen som lokker med høyt betalte kodejobber fortsetter å  skimre over horisonten, er realiteten at for hver høyteknologisk direktør med hettegenser som spiller bordfotball på kontoret, finnes det utallige mengde med fattige mennesker som driver med nitrist og slitsomt arbeid for luselønn, slik som å rydde opp og organisere foto og treningsdata til de samme robotene som de har tenkt å erstatte oss med. Her snakker vi om de anonyme frilanserne ( task rabbits)  som trener de automatiske bilene til å bevege seg.

Etterhvert kommer dette til å bli overtatt mer og mer av vgs elever i “arbeidstrening”, husløse som betaler for oppholdet på “betal for resultat herberger”, eller flyktninger i flyktningleirer. I virkeligheten prøver de å få oss til å godta en falsk digital frihet. Dersom vi biter på, vil vi til slutt ende opp med å fore en smart verden der menneskelig arbeidskraft, kontakt og relasjoner vil bli en bruk og kast, digital verden.

TEKNOLOGI-JOBBER FOR FLYKTNIGER

VURDERING AV POTENSIALET FOR DATAKODING

INTEGRERING AV FLYKTNINGER I TYSKE SKOLER

ARBEIDSGRUPPE FOR INTEGRASJON I FREMTIDEN

Kunstige verdener løser ikke klimaendringene.

Sosial impaktmarkeder basert på Tingenes internett (IoT) løser heller ikke klimaendringene.

Under dekke av klimakrisen, som så mange støtter uten å tenke seg nøye om, vil teknokratene få fritt spillerom til å fange hele kloden i et digitalt nett av sensorer og EMF-stråling. Og med det har vi gitt vår tillatelse til å telle alt “som betyr noe” (“count what matters”) som IXO-stiftelsen sier i videoen.

Og telle skal de, på en brutal Orweillisk måte. Dagens maktpolitiske landskap er i ubalanse og vi ser en økt militarisering av politiet. Hvem er det da som skal tale vår sak i lys av en slik erklæring? Det høres rett og slett ut som en unnskyldning for å kunne innføre unntakstilstand, spør du meg. Det er ingenting av det politikerne sier og gjør som får meg til å tro at de ønsker å ivareta den vanlige mann i gatas sine interesser ovenfor Google og Goldman Sachs. Moralen i visa er: Vær obs på ordtaket, “Be careful of what you wish for, because you might get it”. Med andre ord, tenk deg nøye om når du ber om noe, så du ikke angrer dersom det blir oppfyllt.

I denne utvidete virtuelle virkelighet som vi har i vente, med full digital overvåking, vil hver person nærmest måtte grunde seg selv, dvs. skape og fostre en digital versjon av sin egen person i samspill med sensorene som omgir oss. Det er grunn til å tro at til og med naturopplevelser skal mates inn i en eller annen fordømt datainnhøstingsmaskin. Disse sensorene vil dermed kunne registrere hvordan vi oppfører oss, slik at de kan påvirke oss til å gjøre et “korrekt valg”. Dermed vil investorene oppnå de bestemte kravene for målbar impakt (effekt) som gjør at de kan få skvist ut profitt fra den offentlige pengebingen.

Det er det FNs bærekraftsmål egentlig handler om. Det er også derfor Ideas42 ble utviklet ved Harvard, for å bruke forskning i atferdsøkonomi som en brekkstang for for å tvinge folk til lydighet i en verden med usikre arbeidsvilkår og naturkatastrofer.

Enten så oppfører man seg, eller så sulter man, dette en teknologiens versjon av lovens lange arm. Forandre din adferd, eller så…. Men det er alltid individet som skal forandres, det er aldri snakk om strukturene rundt, for det kunne jo faktisk føre til en omfordeling av ressurser som kunne få planeten på rett kjør igjen.

Forandre atferd som varer

Ved neste klimademonstrasjon, er det derfor viktig at vi er klar over hva det er vi egentlig står ovenfor.

For å kunne omgjøre den Grønne nye avtalen til det beste for mennesket og ikke til finansfolket i Nettverket for global effektinvestering, GIIN (Global Impact Investment Network) må vi:

Passe på at vi holder oss på riktig kurs og ikke la fokus og våre felles krefter blir ledet på avveie slik at det ender i en katastrofal global svarteper.

Jobbe for en fremtid som ikke er bunnet i kapitalisering, men en rettferdig fordeling som vil komme alle til gode.

Være klar over at det vi trenger av forandringer ikke kan komme i form av en stripe med datakoder.

Tvertimot, det må komme gjennom personlig kontakt; fra menneske til menneske. Fortsett rett frem. Fortsett med det.

Dersom du ikke har sjekket Den røde avtale, kan du se den her.

Jeg skal komme tilbake til dette kartet senere. Men dersom noe av dette kommer som en overraskelse på deg, så vit at det har vært der hele tiden. Det eksisterer. Du kan finne det her.

Finteck, Utdanning, De Forente Nasjoners bærekratsmål nr. 4.

Glossar:

1) Global impaktinvesteringsnettverk  Global effektinveteringsnettverk. (Global Impact Investment Network). Jeg har sett at både ordet Impakt og effekt har blitt brukt. Men impakt brukes oftere.

2) Prosjektet for impaktstyring (Impact Management) prosjektet for effektstyring)

3) Sosial impaktfond er et fond som investerer i selskaper som løser sosiale utfordringer, såkalte løsningsselskaper, der effekten, dvs. “impakt” er målbar. (Finansco) Impakt: målbar effekt.

4) Sosial impakttinvestering (Social Impact Investment):  investeringer i løsningsselskaper som konsentrerer seg om å løse sosiale utfordringer og der effekten (impakt) er målbar.

5) SROI*, Social Return on Investment: er sosial avkastning for å kartlegge sosial impakt (effektOvervåking+Evaluering/Sosial Avkastning* (M+E/SROI Monitor + evaluation of Social return on investment)

6) Betal for resultat finansiering (Pay for Success Finance:) Et OPS, dvs.  offentlig privat samarbeid der den private investoren kun får betalt dersom en målbar impakt (effekt) avtalt på forhånd blir innfridd.

7) resultatbasert* (outcome based)

8) Tingenes Internett; «Tingenes internett» betyr at gjenstander som termostaten, joggeskoene og bilen blir smarte. De får sensorer og nettilkobling, og kan automatisk samle, tolke og dele informasjon om når du står opp, hvor effektivt du trener, og hvor aggressivt du kjører bil.¨ (Teknologirådet)

7 thoughts on ““Bærekraft” for finanskapitalen: Hva klimaopprørere bør kunne om FNs mål for bærekraftig utvikling

  1. Neil F says:

    I don’t see the english version of this on your blog for December of 2019. I see only one blog entry and it does not resemble this article. Perhaps, I am navigationally illiterate. Can you provide a link?

  2. Julia Konmaz says:

    Hey Alison, I am listening/reading to more and more of your material, and feel like I am finally grasping the crux of what you are getting at, both big picture wise in terms of the Great Reset, and more detailedly in terms of Social Impact Bonds and what they mean in real life for us as parents with school age children. I beg of you to tell me which of your material in particular would be appropriate and useful as a sort of initial primer for people who don’t know much about these issues, but who would be well advised to learn about them. I have family members who I of course love, but who are firmly in the sort of “see no evil, hear no evil” esp if whatever is being done by Democrats camp, and I am getting increasingly frustrated trying to sketch out the larger picture and why it is I’m not falling into rank and file with the general Corona regime or the coming vaccine. But I would love to have them listen you to explain the SIBs and hear about the connected dots between the massive corporations and the predatory capitalism using our kids as data that you talk about. Anyway, if you can think off the top of your head what the ideal starting point would be, I’m all ears. Not going too far back either, since each day seems to bring new and strange iterations into this journey we call life, so much so that I’m afraid of showing them anything too outdated.

  3. SACREDCOWPIES says:

    Are you familiar with Brendan O’Connell’s body of work? Imo his story parallels yours very closely.
    You two together would be dynamite. Please give his videos a look see.

Leave a Reply to Julia Konmaz Cancel reply